Gruppediskusjoner var en viktig del av ARR-seminaret. Mange ansatte i Nav og attføringsbedrifter deltok

Viktig fokus på arbeid og helse

Attføringsbedriftene kan spille en sentral rolle i samhandlingsreformen, og Arbeidsrettet rehabilitering er et tiltak for framtiden. Det står igjen som noen av hovedbudskapene etter de to fulltegnede dagsseminarene om samhandlingsreformen og arbeidsrettet rehabilitering (ARR) i Oslo denne uken.

Stor nytteverdi, og verdifulle praktiske tips. Dette viser de første evalueringen etter to frittstående, men nært beslektede seminardager. Mellom 80 og 100 personer var tilstede på hver av de to heldagsseminarene som Attføringsbedriftene arrangerte blant annet sammen med Nav i Næringslivets Hus. Begge dagene var preget av praktiske og hverdagsnære eksempler.

Spille aktiv rolle

Erfaringer fra forarbeid og implementering av samhandlingsreformen i Arendal, Grenland og Molde sto sentralt på dagsseminaret om samhandlingsreformen. Seniorrådgiver Øyvind Andersen i Nav avdeling helse og rehabilitering presenterte utfordringer knyttet til det å få ulike ”maskinerier” som helsevesen, Nav og arbeidsliv til å gå som smurt. Han pekte på at helseforetakene ofte er spesialisert innen medisin og har liten erfaring innenfor arbeidsdimensjonen. Kommunene med sine tyngdepunkt innen helse og sosial har lite erfaring med Nav og arbeidsgivere. Nav kan potensielt være et tyngdepunkt i reformen, men har foreløpig kapasitets- og kompetanseunderskudd. Han utfordret dermed attføringsbedrifter til å spille en aktiv rolle på grunn av bedriftenes erfaring med samarbeid på arbeidsdimensjonen. Men dette forutsetter at helsedimensjonen styrkes.

- Skal attføringsbedriftene gå inn i dette handler det ikke bare om å forholde seg til brukere med sammensatte lidelser. Da må man ta ansvar ikke bare for siste del av rehabiliteringen, men det må være en samtidighet i helse og arbeidsdimensjonen, hvor man samarbeider tett med fastleger og kan gå inn i en rolle som en del av kommunens redskap i utbyggingen av sin primærhelsetjeneste. Dette fordrer en forsterket satsing på helseintegrert innhold, sa Andersen.

- Spør!

Han viste til at man i Grenland har gode erfaringer med den integrerte helsekompetansen til attføringsbedriften Grep, men også her ligger det utfordring i å synliggjøre attføringsbedriften som en aktør i kommunens og sykehusets helsetilbud.

Utviklingssjef Torbjørn Bendiksen ved Grep fulgte opp ved å vise til at Grep spiller en aktiv rolle, ikke minst fordi bedriften selv har tatt initiativet.

- Det handler ofte om å spørre. Hvordan kan vi bidra? For to år siden tok vi initiativ til en faggruppe bestående av Grep, grenlandskommunene og helseforetaket. Dette resulterte i en forberedelsesgruppe for samhandlingsreformen hvor vi aktivt er med, sa Bendiksen til forsamlingen og nevnte at Grep vil kunne bidra overfor personer med sammensatte lidelser og innen arbeidsrettet rehabilitering, i tillegg til folkehelserelaterte tilbud hvor frisklivssentral blir knyttet opp mot Grep.

- Samhandlingsreformen er nå integrert i vår egen strategi for bedriften, sa Bendiksen.

Samhandlingskoordinator Harry Svendsen (bildet) i Arendal tror det er viktig at attføringsbedrifter har flere ben å stå på. Her vil samhandlingsreformen kunne gi en rekke muligheter.

- Når attføringsbedrifter har tatt steget fra industri til kompetanse, kan man gå videre til både helse og rehabiliteringstjenester og endog hjemmetjenester for eldre, hevder han. Han viste til at samhandlingsreformen medfører økt ansvar og muligheter for kommunene både i forhold til forebygging og behandling.

- Fastlegene er nøkkelen. Jeg vil oppfordre bedrifter å komme tett på fastlegene og integrere fastlegene i utvikling av nye tilbud, sier Svendsen.

- Tiltak som virker

- Vi har foreløpig kun kvalitative evalueringer. Men de er svært positive og viser at Arbeidsrettet rehabilitering virker, sa seksjonssjef Tron Helgaker (bildet) i Arbeids- og velferdsdirektoratet da han åpnet tirsdagens seminar om arbeidsrettet rehabilitering. Han viste til at selv om statsbudsjettet innebærer en viss reduksjon i rammen for tiltaket, er det grunn til å tro at tiltaket i volum vil ligge på samme nivå også neste år, i hvertfall i forhold til sykemeldte. Når det gjelder arbeidsrettet rehabilitering for personer med nedsatt arbeidsevne er dette en del av den totale tiltaksporteføljen, og bruken av tiltaket vil kunne variere fra fylke til fylke ut i fra behov, prioriteringer og situasjon i hvert enkelt fylke, fremholdt Helgaker.

De praktiske eksemplene, blant annet fra Sandefjord, Ålesund og Grenland fikk også rikelig plass på dette seminaret, og hvor det kunne vises til gode resultater.

Sjekk seminarpresentasjoner fra de to seminarene på denne linken