Ferske evalueringsrapporter fra Econ Pôyry og Telemarksforskning om attføringssektoren

- Rapportene viser at bransjen og sektoren gjør attføringsjobben sin for individ, NAV og samfunnet. Samtidig lanseres forbedringsområder som er vel verdt å vurdere både for departementet og attføringsbedriftene. Rapportene er svakest på tema som konkurransevridning, behovet for å skille mellom tiltak for ordinære tiltaksdeltakere og personer med store bistandsbehov, samt alternative styringsmodeller. Her henfaller både Econ og Telemarksforskning mer til teoretiseringer uten rot i datatilfang og norske forhold, sier Johan–Martin Leikvoll som likevel ser på begge rapportene som viktige og interessante for sektoren.

Les evalueringsrapporten fra Telemarksforskning her.

Les evalueringsrapporten fra Econ Pôyry her.

På oppdrag fra Arbeids, - og inkluderingsdepartementet har Econ og Telemarksforskning utarbeidet hver sin rapport om arbeidet til attføringsbedriftene og skjermet sektor. Econ har analysert økonomiske og organisatoriske forhold mens Telemarksforskning har tatt for seg de ulike arbeidsmarkedstiltakene som arrangeres av attføringsbedriftene og vekstbedriftene, med unntak av Varig Tilrettelagt Arbeid og selvsagt heller ikke de nye konkurranseutsatte tiltakene som for eksempel Arbeidsrettet Rehabilitering m.m. Rapportene har vært offentlig tilgjengelig fra 15. juli. Rapportene finner du her:

Rapportene viser bl.a. at sektoren leverer resultater som både tiltaksdeltakerne og NAV er tilfredse med. Attføringsbedriftene er blitt mer økonomisk robust fra 2000 til 2007, og bruker deler av overskuddet til å styrke den attføringsfaglige kompetansen.  Attføringsbedriftene har likevel hatt dårligere inntjening enn både vekstbedriftene og Fastlands-Norge i perioden (Econ).

Telemarksforskning slår blant annet fast at tiltaksdeltakerne gjennomgående er godt fornøyd med avklaring, arbeidstrening, opplæring, oppfølging og jobbformidling. Samtidig er det overraskende få som svarer at de har fått hjelp til å finne ordinært arbeid. Videre dokumenteres det at samarbeidet mellom NAV og skjermet sektor fungerer bra, selv om begge sider i denne samarbeidsaksen ser klare forbedringsmuligheter hos hverandre. Telemarksforskning har også drøftet om det er riktig å skille mellom tiltak for ordinære arbeidssøkere og tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne i skjermede virksomheter, samt ulike alternative styringsmodeller av sektoren. Rapporten konkluderer med at alle modellene har styrker og svakheter slik at det ikke er en modell som nødvendigvis er bedre enn andre.

Econ sin rapport har som følge av oppdraget (økonomi og organisering) sikrere funn. Noe av dette er velkjent fra før i bransjen som for eksempel at skillet mellom attførings og vekstbedriftene blir mindre og mindre og at denne sammensmeltningen bl.a. som følge av fusjoner, kommer til å fortsette. Man konkluderer også med at skjermet sektor er blitt mer robust fra 2000 til 2008. 2/3 av attføringsbedriftene har hatt en økning i driftsinntektene fra 2000 til 2007. Lønnsomheten til vekstbedriftene er imidlertid noe bedre enn for attføringsbedriftene, men begge bedriftstypene har vesentlig lavere lønnsomhet enn gjennomsnittet for Fastlands-Norge i samme periode. Virksomhetene rapporterer videre at overskuddet brukes til å styrke egenkapital og investeringer i produksjon. Attføringsbedriftene prioriterer også å styrke det attføringsfaglige personellet.

Lønn til daglig leder er også vurdert av Econ og er ikke høyere enn det man finner ellers i næringslivet. Skattefritaket er for hele perioden estimert til 350 millioner kroner både for attførings og vekstbedriftene, og synes heller ikke å være sett på som det store problemet for myndighetene; i alle fall ikke hva angår tap av penger for statskassen. Econ har også konkrete forslag til hvordan man kan måle attføring som primærvirksomhet med en kombinasjon av parametre. Mer vekt på integrerte løsninger er i følge Econ å foretrekke fremfor dagens stivbente regler om at det ikke skal forekommer subsidiering på tvers av tiltakene. Econ har også vurdert konkurransevridningsutfordringer for skjermet sektor. Her henfaller konsulentselskapet mer til ideologiske og teoretiske drøftinger enn ellers i rapporten.